Jeg trodde aldri jeg skulle si eller skrive det, men det er sant. Jeg strikker.
Som de fleste andre måtte jeg lære å strikke på barneskolen,
men det slo ikke helt an.
Inspirert av det kunstneriske miljøet på folkehøyskolen, fant jeg ut at jeg skulle strikke et skjerf mens jeg gikk der. Det ligger uferdig i en pose. Ferdig på folkehøyskolen for mer enn 7 år siden...
Så hvordan i alle dager endte jeg opp med å kunne si at jeg strikker?
Mitt første prosjekt som ble fullført var inspirert av en tid på året som kan få meg til å gjøre mye rart...
Et nisseskjerf:
.jpg)
Dette svært lange skjerfet med dusker på størrelse med en tennisball ble laget i forbindelse med en "nisserunde" på arbeidsplassen.
Tre kvinner med nisselue, hjemmelagde nisseskjerf, pepperkaker og hjemmelagde kakemenn klarte å spre mye glede siste arbeidsdag før julaften.
Det er en tradisjon jeg har ført videre, og som mine kollega kan forvente å se mer av i år. (3. året) ;)
Men selv ikke nisseskjerfet fikk meg til å falle for strikking. Jeg kan takke fruen bak Irenes Hobbyblogg for interessen som har utviklet seg i løpet av året.
Her er mine to første strikkeprosjekter som strikkeentusiast:
Lue til meg selv først (I tilfelle mislykket): 
Deretter turde jeg å lage en lue i bursdagspresang til en venninne. Er stolt av å kunne si at den ble ferdig på en helg.
(Den heklede blomsten måtte en svært tålmodig Irene hjelpe meg med
trinn for trinn... Tusen takk!)
